«Media er i dag så sentralt i vårt sosiale liv, både i formidlet kommunikasjon og interaksjon, at det er etterfølgende at ulike media påvirker både hvordan folk relaterer til verden og måtene vi forstår sosiale transformasjoner på (Lindgren, 2017, s. 290). Media er verktøy, kanaler, plattformer og strategier som vi kan bruke til å innhente, produsere og dele viten om verden rundt oss, gjennom kommunikasjon og interaksjon (Lindgren, 2017, s. 5). Media er i sentrum for hvordan vi, som grupper og individer relaterer både til samfunnet i seg selv, som struktur og de mange sosiale aktivitetene som skjer innen det om setting for våre liv sammen (ibid).
Hvordan påvirker det da samfunnet når medias fremstilling og representasjon av ulike grupper er skjevfordelt i forhold til virkeligheten?»
Slik lyder introduksjonen til semesteroppgaven jeg skrev i SOS1006 Mediesosiologi, våren 2019. Oppgaven var å undersøke noe om realiteten av massemedia gjennom kvantitativ analyse, og som ramme for undersøkelsen valgte jeg å telle alle artikler i VG -> Sport -> Fotball som var publisert mellom 1. august 2018 og 28. februar 2019. Litt av grunnen til at jeg fant dette interessant var på bakgrunn av Pierre Bourdieu (1996) sin teori om at media besitter en viss makt til å konstruere virkeligheten.
Av de rundt 1900 artiklene som ligger der, handler 122 av dem om kvinner og fotball, enten på individuelt grunnlag (36%), om klubber (30%), landslaget (23%), om likestilling i fotballen (7%) eller om økonomi (5%).
La meg minne deg på at den 3. desember 2018 vant Ada Hegerberg gullballen og står alene for en stor porsjon av artiklene i den forbindelse. I tillegg handler flere av artiklene om hennes såkalte «landslagsnekt».
Hittil i dette innlegget har jeg fokusert på fakta som kan telles og bevises eller knyttes til langt flinkere teoretikere enn meg selv, men jeg har lyst til å synse litt herfra og ut.
Oppfattes produktet herrefotball mer interessant enn kvinnefotball på grunn av medias dekning (eller mangel på dekning) av begge kjønn i sporten?
Fordelingen av medias dekning og folkets interesse er mye mer jevnbyrdig kjønnene imellom i norsk håndball, for eksempel. Det kan stemme at håndballjentene har fått mer oppmerksomhet og satt gutta litt i skyggen ved å stadig hente hjem edle metaller, men interessen har tatt seg kraftig opp. Blant annet har Viaplay, som har rettighetene på å sende kampene fra de fleste land, hentet inn den gamle helten Kristian Kjelling som ekspertkommentator. Han er riktignok nesten like kjent gjennom reklame-/modelljobbene sine som for håndballen, men hans faglige kyndighet løfter seeropplevelsen og dermed produktet håndball.
Kvinnene har da de siste 20 år kommet lengre i mesterskap enn mennene, og som nevnt hatt en av verdens beste spillere på laget. Interessen for VM i fjor i USA var ikke så rent liten, og også de har en av verdens beste spillere for tiden (Megan Rapinoe, vinner av Ballon d’Or 2019, samme pris som Ada Hegerberg fikk i 2018). Det mangler ikke på jenter og kvinner som spiller fotball, og det mangler ikke på mesterskap å heie damene frem i. Det mangler mediedekning som dyrker det potensialet som finnes for interesse rundt en sport som ikke behøver å domineres av gutter og menn.
Opppfordring fra medievitenskapsstudent: slutt å skylde på interessen fra publikum, og skap et produkt det går an å være interessert i! Den fjerde statsmakt må ta i et tak for å gjøre tilbudet for fansen bedre, og interessen vil følge etter. Det trengs nytt blod i kontorlandskapet i sportsavdelingen hos de store avisene, som kan tenke på nye måter og ikke fortsette i de utslitte sporene som fotball-sporten går seg ned i.
Primetime NTNU 