“Norges beste studentby”, “der det alltid er noe som skjer” og “de beste åra i livet”
Lovordene var mange og forventningene kanskje i overkant høye til hva de neste årene ville bringe. Fadderukene underbygde disse forventningene med daglige aktiviteter, turer på byen og ymse festligheter. Da disse dagene brått tok slutt og man ble kastet inn i det studentlivet faktisk innebærer, deriblant grytidlige forelesninger, eksamensstress og dårlig råd, er jeg nok ikke den eneste som følte på antiklimakset når en tok fatt på hverdagen. Overgangen fra å stå under faddernes trygge vinger med fest og full rulle hver dag til den vanlige studiehverdagen, var rett og slett ganske tøff.
Det blir snakket om til det kjedsommelige om utfordringer med å tilpasse seg kollektivlivet, finne riktige studieteknikker samt balansere skole og fest, men lite prat om det som kanskje er den største utfordringen i alle fall under oppstarten; nemlig å finne seg til rette i en ny studieby. Det er ingen tvil om at dette kan være en sårbar fase der det er veldig lett å føle på ting som ensomhet. Og nettopp følelsen av å være alene i å føle på ensomheten gjør ikke prosessen noe enklere.
Faktum er at mange går rundt med de samme følelsene, og et annet faktum er at det tar tid å finne sin plass. Men som alt annet i livet så går det jo seg til etterhvert, og det virker ikke lenger fjernt å se for seg at dette kan bli noen av de beste årene i livet. Etter opplevelsene jeg har jeg gjort meg det siste halvåret sitter jeg igjen med noen punkter jeg gjerne skulle ha tatt en titt på da jeg så altfor tidlig konkluderte med at studielivet ikke var noe for meg. Når en er midt opp i det kan det virke som selvfølgeligheter, men jeg står igjen med disse tre nøkkelordene som var avgjørende for at jeg fant min plass i byen.
Initiativ
Det er grunn til å tro at Fadderukene bidrar til å gjøre at vi tar litt for «lett» på dette punktet. Det kan være tiltak å spørre folk en ikke kjenner så godt om å henge, men det å tørre å spørre om å ta den ene turen på cafè eller ut på Samfundet til helgen, er det som er nødvendig for å få skolevennene til å bli «venne-venner.»
Positivitet
Du har garantert hørt det før: «heller angre på noe du gjorde enn å angre på å ikke gjøre det.» Den største selvfølgeligheten av de alle, men kanskje det alle viktigste punktet for å komme seg litt ut av komfortsonen og finne sin plass; Å si ja til muligheter en får slengt sin vei er noe en aldri vil angre på, selv om ting ikke nødvendigvis alltid går etter planen.
Engasjement
Det finnes kanskje ingen bedre by for å engasjere seg frivillig som student. Samfundet, linjeforeningen, revygruppa, idrettslag, frivillige organisasjoner; det er så mange forskjellige steder en kan engasjere seg og det er umulig å ikke finne noe som er av interesse. Dette er definitivt en av de beste måtene å bli kjent med folk utenfor studiet, og det er et godt utgangspunkt å engasjere seg i et miljø med folk med samme interesse for å få nye venner.
Til tross for at disse tipsene i sin helhet kan virke banale, er de virkelig gull verdt. Det viste seg hvertfall tydelig for min del at så fort jeg la fra meg tanken om at alt skulle fikse seg av seg selv og faktisk tok tak i egen trivsel, at brikkene begynte å falle på plass.
Nå håper jeg de fleste førsteårsstudentene har kommet seg helskinnet gjennom første semester og funnet seg til rette i studietilværelsen, og for deg som eventuelt fortsatt kjenner på ensomheten og utfordringene; Hang in there! Prøv noen av tipsene, ta kontakt med studierådgiver eller forsøk å sette ord på det til noen du stoler på. Jeg kan i alle fall garantere deg at det å legge inn litt innsats for sin egen trivsel er noe man ikke vil angre på.
Primetime NTNU 