Om du interesserer deg for teknologi har du høyst sannsynlig hørt ordet ”algoritme” i en eller annen sammenheng før. Min første oppfatning av ordet var at det hørtes avansert ut. Jeg så for meg at det umulig kunne være andre enn de med bakgrunn fra IT-bransjen som kunne være i stand til å bruke ordet på riktig måte. Etter en forelesning av Arne Krokan på Høyskolen Kristiania i 2018 og et raskt Googlesøk, kunne jeg kjapt avkrefte denne tanken. Dette kan også forankres i forklaringen til førsteamanuensis Steffen Viken Valvåg ved Universitetet i Tromsø;
«Når du går til jobben, så velger du en retning og tar et skritt, så velger du retning og tar et skritt til, og dette repeterer du til du kommer dit du skal. Når du baker så følger du oppskriften trinnvis til kaken er ferdig. Du benytter systematisk kunnskap, altså oppskriften – eller algoritmen – for å løse en oppgave. I matematikk og databehandling brukes algoritmer hele tiden.»
– Steffen Viken Valvåg (UiT)
Og nå må jeg be deg stoppe opp ett sekund eller to. Om du er som meg og kommuniserer godt med den kritiske delen av hjernen din, er det nå lett å føre en lignende dialog med seg selv; «Dette kan umulig være gunstig for meg? Automatikk har jo en tendens til å hindre kritisk tankegang?” Jeg skal ikke komme her å fortelle deg at den indre kritikeren din er helt på jordet, men når sant skal sies hadde du mest sannsynlig ikke lest dette innlegget om det ikke hadde vært for algoritmer.
Om en skal belyse algoritmer overfladisk: Algoritmer bestemmer hva du ser i sosiale medier, annonser, søkeresultater og nyheter.
Om en dykker dypere ned: Algoritmer er også det som krypterer transaksjonene dine i banken slik at ingen andre får se denne informasjonen. Yngvild Neset, konsulent i Insight & Data hos Capgemini, påpeker også at algoritmene vet hvor i landet du surfer på nettet og hvilken nettleser du bruker. På denne måten ser jeg de rasjonelle grunnene til allmenn skepsis som florerer rundt lagring av informasjon (cookies) og automatikk basert på tidligere handling og mønstre (algoritmer). Det bestemmer jo faktisk hva du skal få opp på skjermen din. Grovt sett kan en si at algoritmene ikke bestemmer hva du skal mene, men hva du eventuelt skal mene noe om.
Til ettertanke
Til tross for at fenomenet kan virke manipulerende er det også viktig å være oppmerksom på at algoritmene i svært mange tilfeller fungerer som ”hjelpende hender”. At det finnes mekanismer som kan tilpasse informasjonen du får opp på skjermen din basert på hva du interesserer deg for, tidligere søkshistorikk og eventuelt hvor du befinner deg i landet, kan gi deg en rekke fordeler.
Du er sikkert klar over at det finnes hundre-tusenvis av nettsider og at det høyst sannsynlig er tusenvis at nettsider som kan gi deg svaret på det du lurer på eller tilby deg det du trenger? Det er sannsynligvis ikke like lett å spørre venner eller familie om de kan anbefale deg en nettside/tjeneste/produkt, når de ikke har kompetanse innenfor emnet? I tillegg tviler jeg på at du har en person i nær omkrets som kan gi deg en god fremgangsmåte i hvordan du finner informasjonen du trenger? Om du svarer ”Nei” på disse opplagte spørsmålene, har du et svært godt utgangspunkt for å se forbrukerverdien av algoritmer.
Tilbake til overskriften;
Min personlige oppfordring er å se på algoritmer som venner i nettbruk sammenheng da algoritmene kan skape en rekke vinn-vinn situasjoner for både forbrukere og markedsførere. Som forbruker får man opp skreddersydde alternativer, og det kan fungere som et verktøy til å sortere ut irrelevant og overflødig informasjon.
På den andre siden vil ikke bare algoritmene (om de fungerer som de skal) åpne opp for at markedsførere lettere kan selge produktene sine, men det vil også sannsynliggjøre at de menneskene man ønsker skal se tilbudene og produktene gjør det. Oversatt til markedsføringsspråk; Det blir lettere å treffe den målgruppen en ønsker samtidig som en unngår at forbrukere som er lite interessert i produktet/tjenesten ikke blir irriterte over påtrengende tilbud.
Jeg er klar over at det i enkelte tilfeller kan bli for mye informasjon og tilbud, men allikevel åpner algoritmene opp for 1:1 markedsføring på et annet plan enn tidligere. Tid og ressurser en tidligere måtte bruke på å samle opp og tilpasse informasjon til den enkelte forbruker blir nå gjort automatisk. Selv om man ikke kan kvalitetssikre alt algoritmene utretter, vil det fremdeles være et verktøy som både kan spare tid, penger og ressurser for både forbrukere og markedsførere.
Til tross for et noe kritisk resonnement, kan vi vel i bunn og grunn konkludere med at en ikke nødvendigvis burde se på algoritmer som ”lojale” venner, men at en burde erkjenne at fenomenet gjør det generelle nettbruket vårt enklere. På denne måten vil min personlige oppfordring være å bevare noe av det kritiske perspektivet, men ikke avfeie mulighetene algoritmene faktisk er i stand til å gi deg. Jeg har hvertfall blitt mer åpen for et perspektiv der algoritmer kan fungere som et verktøy i min egen hverdag!
Kilder i denne artikkelen:
https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=424614
http://itpraten.no/teknologi/slik-pavirker-algoritmer-hverdagen-din/
Primetime NTNU 