Skoler og universiteter har stengt, arrangementer avlyses i fleng og butikkene raides for hermetikk, tørrvarer og dopapir. Feeden fylles med corona-artikler fra ulike mediehus i tillegg til folks personlige tanker om viruset. Til og med kjedebrevene er på plass igjen, og ikke av typen: «hvis du ikke deler denne posten innen 10 minutter vil det komme en grønn røyksky ut av skjermen din og smitte deg med corona i tommelen», men hvor innholdet faktisk virker reelt og derfor oppnår troverdighet hos enkelte.
Pandemien ‘SoMe-2020’
Corona-viruset har spredt seg hurtig, og enda vet vi ikke hvor mange som faktisk er smittet. Innhold på sosiale medier derimot har en spredningsfart som slår både corona og Usain Bolt. Dette har sine fordeler og ulemper. En av fordelene er at viktige beskjeder kommer raskt frem til folket. Dagen corona-viruset for alvor skapte reaksjoner hos norske myndigheter, var også dagen resten av Norge tok viruset alvorlig (finnes selvfølgelig unntak). På den andre siden, selv om vi endelig begynte å ta pandemien på alvor gjorde vi også det vi ikke skulle gjøre; reise på hytten, reise hjem til familien, hamstre dagligvarer, reise til utlandet, arrangere corona-fester og så videre – altså utsette oss for enda mer smitte. Kunne dette vært unngått? Finnes det perfekte budskapet som ikke åpner for alternative tolkninger som «ikke få panikk, men få panikk»? Heldigvis spres også beskjeder om hvor «dumme» folk er like fort, slik at det skapes rom for regulering av adferd.
Konspirasjonsteorier og kjerringråd
Av og til spres ‘alternativ informasjon’ seg like fort, om ikke fortere, som forskning og annen viktig informasjon. Faren med dette er at det kan skape forvirring og mistro til myndighetene – hvilken informasjon kan man egentlig stole på? Er staten ute etter å bare styre oss? For mange er konspirasjonsteorier underholdning, men ikke glem at det finnes faktisk folk som tror at jorden er flat. Problemet med slike teorier, alternative forklaringer og råd oppstår når det ligner på egen overbevisning. Da blir det enklere å tro på det og det blir en del av sin egen oppfatning av hva som er sannheten. Sammen med fremveksten av sosiale medier har det også vokst frem et enormt delingsbehov blant folk, og når ens egne hjemmesnekrede teorier får aksept fra andre hold blir også terskelen lavere for å dele dette videre.
Å tro på at jorden er flat er forholdsvis ganske uskyldig, og går nødvendigvis ikke ut over andre menneskers ve og vel. Under større situasjoner som en pandemi kan det alternative ha negative konsekvenser av ulik størrelse. Folk er gjerne mer «hysteriske», mer redde og mer desperat etter informasjon. Følelsen av at spredningen av viruset ikke dempes fort nok og at søken etter medisin eller vaksine ikke går fort nok kan øke fristelsen for å ty til egne forklaringer og løsninger på et problem som bare faglærte kan håndtere. Derfor kan det være lurt å være ekstra våken når man kommer over innhold som spiller på din frykt eller som passer sammen med din overbevisning.
Spørsmål du kan stille før du sluker eller deler noe:
- Hvem står bak?
- Hvilken kompetanse har vedkommende? Er den relevant?
- Hva er motivasjonen bak budskapet? Har senderen noe å vinne på det?
Som en del av dugnaden
For oss medie- og kommunikasjonsstudenter er ikke fake news og kildekritikk noe nytt, men til og med vi kan gå på en smell. Siden vi nå er opptatt av nasjonal dugnadsånd og solidaritet, burde korrekt informasjonsspredning være en del av dette. Hvordan kan du bidra til at andre tenker mer over hva de tror på og deler videre?
PRIMEPOD
Skulle du derimot bli karantenefast, så har Primetime laget hele to episoder med deilig podcast som du kan kose deg med! Ikke vær den som trosser myndighetens anbefalinger og pålegg fordi du har laget din egen oppfatning av viruset – ingenting er surere enn å bli smittet av noen som ikke klarte å overholde reglene.
Primetime NTNU 