Hva skjedde med den norske regjeringen?

I morgen, tirsdag 20. mars blir det avklart hva som skal skje med den sittende regjeringen; om Sylvi forblir justis- og innvandringsminister, om hun bli flyttet eller om hun, men også hele regjeringen blir nødt til å gå av. Men hvordan i all verden har det gått så langt, og har media noe å gjøre med hvorfor dette nå har blitt realiteten?

Det hele startet med det omdiskuterte Facebook-innlegget som Sylvi postet fredag 9. mars som avbildet maskerte og bevæpnede menn med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Dette innlegget kom i kjølvannet av at arbeiderpartiet stemte nei til Frps og Høyres forslag om å la justisdepartementet ta statsborgerskapet fra mennesker som i år mistenkes om å være en trussel mot norske interesser. Dette skulle gjelde personer som har to statsborgerskap, og at det dermed skulle kunne bli gjennomført uten behandling i domstolene.

Dette førte til at mange tente på alle pluggene, og Jonas Gahr Støre svarte med krass kritikk mot innlegget hvor han blant annet sa at ord- og bildebruken er nedverdigende og kritiserte at det var rettet mot et parti som faktisk har kjent på terror (da med henvisning til 22. juli 2011).

Dette fikk tilsvar fra Sylvi og hun postet senere et innlegg hvor hun skrev at hun ikke mente å såre noen med innlegget og at hun overhodet ikke ville at det skulle bli koblet til terrorangrepet på Utøya. Hun skrev også at hun ble lei seg da Støre poengterte at hun bevisst nører opp under det samme hatet som førte til 22. juli, og dagen etter slettet hun det opprinnelige innlegget på grunn av at hun ikke hadde opphavsrett til bildet hun postet.

Facebook-innlegget fikk også sterk kritikk fra andre opposisjonspartier og et daddelvedtak ble vedtatt på torsdag 15. mars. «Et daddelvedtak er den sterkeste formen for kritikk som stortinget kan rette mot en statsråd uten å erklære mistillit.» I daddelvedtaket står det:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug offentlig har fremsatt uriktige og krenkende påstander knyttet til bekjempelse av terror i Norge.»

Opposisjonen har også kritisert Sylvi Listhaug utover Facebook-innlegget ved å påstå at hun oppfører seg uverdig til statsråd å være, og at hun trer inn og ut av rollen slik hun ønsker på bakgrunn av hennes oppførsel på sosiale medier.

Fra regjeringens talerstol den 15. mars unnskyldte Listhaug seg hele åtte ganger og måtte opp på talerstolen totalt fire ganger. Disse unnskyldningene ble ikke godt tatt imot på grunn av at det virker som om unnskyldningene måtte «dras ut» av henne, og at de dermed ikke virket oppriktige, i følge opposisjonen. Den samme ettermiddagen sa Støre at Arbeiderpartiet vil støtte Rødts mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug som de fremmet 14. mars. Innen 24 timer hadde også Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet stilt seg bak forslaget og spørsmålet er nå om Kristelig folkeparti også støtter forslaget, så det får flertall.

Så hva skjer nå?

Det gjenstår fortsatt å se om Krfs leder, Knut Arild Hareide vil stille seg bak mistillitsforslaget som skal bli bestemt på Krfs landsstyre i dag, mandag.

Om forslaget får flertall blir det regjeringskrise, og Erna Solberg sier hun vil stille kabinettspørsmål, noe som betyr at om det fortsatt blir flertall for å felle Sylvi, vil regjeringen gå av. Dermed er det nå opp til Krf å bestemme fremtiden til den sittende regjeringen, og alternativene er at Listhaug går og det dermed blir ny regjering, eller at Listhaug får fortsette.

Kan kanskje media ha noe å gjøre med hvorfor denne saken (og kanskje aller mest facebook-innlegget) har blitt så stor at det nå er et spørsmål om regjeringsskifte?

Media har makten til å bestemme hva som skal skrives om hver dag, som kalles dagsordenfunksjonen, og selv om de fleste artikler blir skrevet med en spesiell vinkling, bestemmer ikke mediene direkte hva publikummet skal mene, men mer hva som de skal mene noe om. Dermed kan de bestemme om deres leser skal mene noe om Facebook-innlegget til Sylvi Listhaug, eller om presidentvalget i Russland.

Ettersom media er svært viktig for tolkningsrammene for befolkningen, så gjør det at det de velger å fokusere på har svært stor påvirkning på hva folk mener noe om, og ettersom forsidene på de aller fleste nettavisene kun inneholder saker om Sylvi Listhaug, blir fokuset så mye større enn det nødvendigvis hadde behøvd å bli.

Forfatter: